Jeg er en bergenser

Dette var teksten til det innlegget jeg hadde på Facebook gruppen "Bergen før i tiden" som ga den nest beste responsen, - over 500.

«Jeg er en bergenser. Men så er saken den at slektstreet mitt har utspring som går i alle retninger. På farssiden starter det hele med hollendere, og så er det dansker, hanseatere, nordlendinger, hardinger og sogninger. På morsiden finner jeg geistlige dansker (både biskoper og prester), østerdøler og nordlendinger. Jeg er født og vokst opp på strilelandet, - jeg må vel si jeg er en «nær-stril», da stedet er Håkonshella, et sted ut mot Vatlestraumen vest for Bergen, - i sin tid var det en til to timers rotur, i dag tar det 15 minutter å kjøre til sentrum.

Årsaken til dette innlegget mitt er å finne i boken jeg fikk til jul, BERGENSEREN av Morten Hammerborg, en bok som jeg humret og lo meg gjennom. Han traff «spikeren på hodet» for meg, det er alltid så kjekt når man finner meningsfeller. Boken anbefales på det varmeste!

Begrunnelsen for åpningen av dette innlegget - «Jeg er en bergenser», bygger jeg på følgende; - når jeg står på staddaen med hånden på hjertet og synger ut Nystemten, - når jeg på søttende maien ser og hører på bauekorpsene, - når jeg ser og hører på jubelen og applausen den mørkhudede gutten eller jenten får når de går i søttende-mai toget går og vifter med sitt lands flagg, og viser stolt sin identitet, - da kjenner jeg inne i meg en stolthet, - tilhørighet/identitet, jeg blir «tykk i halsen» og jeg får tårer i øynene – jeg er bergenser, - «eg ekje fra Norge, eg e fra Bergen»!

Legger ved en tegning jeg har gjort av tremenningen min, erkebergenseren Lothar Lindtner, og viser til sangen hans «Bauekorpsgutten», - en sang og utførelse som til fulle viser det jeg her prøver å formidle!»