ALL POST

Den Nationale Scene har på sitt repertoar et nyskrevet og gripende teaterstykke om lege og bakteriolog Gerhard Armauer Hansen, og hans kamp mot lepra. Det som ikke er kjent er at Armauer Hansen også var engasjert i forsøket på å gjøre kunstig oppdrett av muslingen østers til en større næring i Norge. Forløperen til Fiskeridirektoratet  var et privat selskap i Bergen, Selskapet for de Norske Fiskeriers Fremme , som ble stiftet i 1879, og Armauer Hansen var formann i Selskapets

I påskenummeret til menighetsbladet «i Fokus» har jeg skrevet en artikkelen under tittelen "Et barns opplevelser da det var «skøytefeber i Norge»". Håper dere vil like den.

I en verden som på mange områder er i oppløsning registreres det at mange ungdommer søker til kirken, - det selges mere alkoholfrie drikker  på Vinmonopolet, - det ser ut som refleksjon og søken etter de grunnleggende verdiene er på fremmarsj. Misbruk av alkohol har til alle tider vært et stort problem menneskeheten, og omfanget av de negative sidene av rusmisbruk er også den dag i dag et relativt stort problem. Med utgangspunkt i en referatbok fra Alvøens Totalavholdslag av

For noen år siden var vi i Grieghallen for å se operaforestillingen «La Boheme» av Puccini. Midt under den 2dre verdenskrig, gikk bergenserne «mann av huse» til Den Nationale Scene på Engen for å se denne forestillingen. Som jeg skriver i boken min om Lindtnerslekten; - I den ekstremt vanskelige krigstiden som folket var i var dette et pusterom, sang- og scenekunst av beste kvalitet var rett og slett balsam for ånd og sjel å regne. I krisetider blir bevisstheten skjerpet, og

Dette var teksten til det innlegget jeg hadde på Facebook gruppen "Bergen før i tiden" som ga den nest beste responsen, - over 500. « Jeg er en bergenser.  Men så er saken den at slektstreet mitt har utspring som går i alle retninger. På farssiden starter det hele med hollendere, og så er det dansker, hanseatere, nordlendinger, hardinger og sogninger. På morsiden finner jeg geistlige dansker (både biskoper og prester), østerdøler og nordlendinger. Jeg er født og vokst opp på

Siden Helge Jordal fyller 80 år dette året legger jeg ut på bloggen dette innlegget jeg hadde på Facebook-gruppen «Bergen nå for tiden» for to år siden, et innlegg hvor responsen var ca. 900 «likes», og en mengde applauderende og positive kommentarer. Helgen er populær i Bergen. «Tirsdag kveld var vi i teateret, - i storsalen på DNS, og hørte på Helge Jordal sin musikalske fremføring av en av Bergens største kunstnere, Henrik Ibsen sitt dikt «Terje Vigen». Forestillingen begy

Mitt navn er Torleif Sætre, og jeg viser til Sidene 219 til 237 i Lindtner boken  når det gjelder presentasjonen. I en alder av 85 år føler jeg behov for å «rydde kontoret», og som den ihuga fotballentusiasten jeg er viser jeg til Egil «Drillo» Olsen sin definisjon av alderdom, - jeg befinner meg i ekstraomgangene.   DVD-filmene har jeg konvertert til MP3 og lagt ut på de respektive lukkede slekts sidene, LINDTNERGUPPEN og HOLDØY/MÅLSELV/ØVERSJØEN, som jeg har etablert og adm

Etter at jeg var ferdig med filmprosjektene mine i 2018, måtte jeg finne på noe annet, og valget falt på å skrive en bygdebok om hjemstedet mitt, – «Bygdebok om gårdene og folket på Myren; Mindestrømmen, Haakonshellen i årene 1660 – 2020.» På bakgrunn av de tilbakemeldinger jeg har fått og antall solgte bøker, ser jeg på dette som et vellykket prosjekt. Alle bøkene er solgt ut, og ytterligere opplag ser jeg ikke for meg. Så her er boken for nedlastning for dem av dere som ikk

Jeg skrev denne boken i perioden 2020 – 2022. Da dette er en ren slekts bok, var målgruppen noe begrenset, men håpet var å nå bredt ut til slekten, og at mange av dem ville finne glede og nytte av boken. Tilbakemeldingene sier meg at dette har jeg lykkes med, selv om salget kunne vært noe bedre. Det er viktig for meg at boken ikke blir liggende og støve ned på kontoret, og er glad for å kunne legge den ut her for gratis nedlastning. Ta kontakt om du ønsker å kjøpe en bok. Ege

I 2021 ble jeg kontaktet av Geir Møller, redaktøren av Menighetsbladet Fokus, han hadde fått med seg at jeg hadde skrevet boken «Bygdebok om gårdene og folket på Myre, Mindestrømmen, Haakonshellen i årene 1660 – 2020», og om jeg kunne tenke meg å skrive en artikkel om dette. Dette har ført med seg et meget godt samarbeid, og til nå er det blitt 10 artikler i bladet. Jeg er meget imponert over det vakre og innholdsrike menighetsbladet Geir og hans medarbeidere har fått til, og

Etter et fotografi (antatt tidspunkt 1950) har malt jeg dette bildet. Vatnaneset gård var en liten fiskergård med noen kyr, en gris og høns som en binæring. Det var utedo, og ingen utslagsvask. Maleriet har fått plassen sin på Vatnaneset, hos broren min Odd,

Etter et lite fotografi (antatt tidspunkt 1925) malte jeg dette bildet. Sætre gård ble ryddet rundt 1665, og det er samme slekten som bor her i dag. En av de sjeldne generasjonsgårder i området. Maleriet er i dag plassert i inngangen ved postkassene i Torvmyra 36.

På en særdeles vakker høstdag var jeg på tur rundt Alvøyvannet med kamera rundt halsen, og ble helt bergtatt av det vakre landskapet. Resultatet ble dette maleriet som har funnet sin plass i stuen.

På en tur i Trollheimen sammen med min bror Lasse så jeg et urgammelt tre i et vakkert område. Treet hadde knekt på midten i et uvær, men «det sto’an av» med nye friske grener. Jeg var midt i arbeidet med å lage film om slekten, så jeg ble fascinert av motivet/treet og tok et bilde og gikk hjem og hentet frem malersakene.

Dette maleriet malte JEG etter et foto jeg tok på en av mine turer rundt Alvøyvannet, det var en vakker høstdag litt sent på dagen, og bildet ble tatt fra stranden i Sandalen med utsikt mot Alvøen. Et bilde med et lys, og en stemning som betydde mye for meg den ganget jeg fanget det. Teknikken i maleriet viser at jeg var en «nybegynner», men jeg koser meg med maleriet hver dag på kontoret her jeg sitter her og skriver.