ALL POST

Pål Eide er barnebarnet til tremenningen min, skuespiller Oddvar Falk Lindtner, foreldre er Eva Lindtner Eide og Johan Eide. Jeg var på konsert med Pål i Håkonshallen hvor jeg tok et bilde jeg var godt fornøyd med (forrige innlegg), og så er det slik at han har et ansikt og et uttrykk som inspirerte meg til å tegne ham. Her vedlegger jeg resultatet - Pål Eide.

Hei alle sammen. Det er torsdag morgen og jeg sitter her på det lille «kontoret» mitt på Torvmyra og ser ut over bygden Håkonshella, hjembygden min, som ligger og bader i morgensolen med blikkstille fjord i bakgrunnen, samtidig som jeg leser en artikkel i menighetsbladet «I Fokus» av Øystein (Paulsen) om Håkon den gode og Håkonshella. En på alle måter fin artikkel som viser frem historien/sagaen som var bakgrunnen til at det i 1920 ble reist en minnestøtte på stedet som den g

Fredag var vi på Aulaserien sin åpningskonsert i Håkonshallen, med pianist Pål Eide og sopranen Mari Eriksmoen. For en opplevelse!!! Pål Eide sine foreldre er overlege Johan Eide og Eva Lindtner Eide. Hans morfar er skuespiller Oddvar Falk Lindtner som er min tremenning. Da jeg i boken min om Lindtner slekten stiller spørsmålet «Hvorfor er vi den vi er», og at jeg i en del av mine artikler på bloggen min funderer på om spesielle sterke gener i noen familier videreføres i gene

På bakgrunn av et utkast til en bok om Alvøen Musikkforening av Kristian Hellesund som jeg fikk tilsendt, har jeg en skrevet en artikkel som viser min vurdering av hvordan «grunnmuren» ble bygget, og vært fundamentet for Alvøen Musikkforening sin suksess innen janitsjarkorps i Norge. Så håper jeg at boken om Alvøen Musikkforening ferdiggjøres og kommer ut til allmenheten, - jeg tror bestemt boken vil være til stor glede for mange!

Filmen jeg la ut på bloggen min tsbloggratis.com om Generasjonsgården Sætre gård har jeg fått mange gode tilbakemeldinger om fra folk som ikke tilhører Sætre slekten, og da jeg er av den mening at denne filmen også er så generell i sin form, har jeg valgt å vise også denne filmen på denne åpne plattformen. Lindtner/Sætre slekten

Artikkelen min i pinseutgaven til Loddefjord kirke sitt menighetsblad «I Fokus» handler om hvordan kvinnene i tiden fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til og med 2ndre verdenskrig organiserte seg for å kunne gi sitt bidrag til å hjelpe de aller svakeste i verden, nemlig gjennom misjonsarbeid.

Som nevnt i bloggen min har jeg laget DVD-filmer om slekten på min far og min mor sin side. Filmene har jeg konvertert til MP-4 format, og lagt dem ut på lukkede Facebook-sider. Men delen om Sætre gård finner jeg å være så generell at jeg legger den ut her i bloggen min slik at alle i Sætreslekten som ikke har sett filmen kan laste den ned, og selvsagt alle andre som har interesse av det! SÆTRE GÅRD

Når en søker i historien om slekten fra ulik vinkler/temaer finner en ofte ting som endrer noe på historien. I mitt nye prosjekt om kunstig østersavl i Norge under tittelen «Historien om Selskapet for de Norske Fiskeriers Fremme og østersoppdretter Kornelius Sætre» gjorde jeg nettopp det. Jeg har derfor skrevet en artikkel, designet for min nye blogg, om «Petra (Lindtner) og Kornelius Sætre og de 9 barna» som retter opp historien med de nye funnene jeg har gjort.

I 1827 kom en ung Stavangergutt til Bergen, Johannes Salomon Lindtner, den nest yngste av 4 brødre. Han giftet seg med Elisabet Halderager og de og fikk 2 gutter, Peder Andreas og Johannes Salomon d.y. Den yngste av dem reiste fra Bergen som 21 åring, og endte opp som musikalsk leder for et operahus i California. Den eventyrlige historien har jeg skrevet om, og den vil bli presentert i Årboken til Nes og Helgøya Historielag til høsten, og jeg vil da legge den ut på bloggen m

Den Nationale Scene har på sitt repertoar et nyskrevet og gripende teaterstykke om lege og bakteriolog Gerhard Armauer Hansen, og hans kamp mot lepra. Det som ikke er kjent er at Armauer Hansen også var engasjert i forsøket på å gjøre kunstig oppdrett av muslingen østers til en større næring i Norge. Forløperen til Fiskeridirektoratet var et privat selskap i Bergen, Selskapet for de Norske Fiskeriers Fremme , som ble stiftet i 1879, og Armauer Hansen var formann i Selskapets

I påskenummeret til menighetsbladet «i Fokus» har jeg skrevet en artikkelen under tittelen "Et barns opplevelser da det var «skøytefeber i Norge»". Håper dere vil like den.

I en verden som på mange områder er i oppløsning registreres det at mange ungdommer søker til kirken, - det selges mere alkoholfrie drikker på Vinmonopolet, - det ser ut som refleksjon og søken etter de grunnleggende verdiene er på fremmarsj. Misbruk av alkohol har til alle tider vært et stort problem menneskeheten, og omfanget av de negative sidene av rusmisbruk er også den dag i dag et relativt stort problem. Med utgangspunkt i en referatbok fra Alvøens Totalavholdslag av

For noen år siden var vi i Grieghallen for å se operaforestillingen «La Boheme» av Puccini. Midt under den 2dre verdenskrig, gikk bergenserne «mann av huse» til Den Nationale Scene på Engen for å se denne forestillingen. Som jeg skriver i boken min om Lindtnerslekten; - I den ekstremt vanskelige krigstiden som folket var i var dette et pusterom, sang- og scenekunst av beste kvalitet var rett og slett balsam for ånd og sjel å regne. I krisetider blir bevisstheten skjerpet, og

Dette var teksten til det innlegget jeg hadde på Facebook gruppen "Bergen før i tiden" som ga den nest beste responsen, - over 500. « Jeg er en bergenser. Men så er saken den at slektstreet mitt har utspring som går i alle retninger. På farssiden starter det hele med hollendere, og så er det dansker, hanseatere, nordlendinger, hardinger og sogninger. På morsiden finner jeg geistlige dansker (både biskoper og prester), østerdøler og nordlendinger. Jeg er født og vokst opp på

Siden Helge Jordal fyller 80 år dette året legger jeg ut på bloggen dette innlegget jeg hadde på Facebook-gruppen «Bergen nå for tiden» for to år siden, et innlegg hvor responsen var ca. 900 «likes», og en mengde applauderende og positive kommentarer. Helgen er populær i Bergen. «Tirsdag kveld var vi i teateret, - i storsalen på DNS, og hørte på Helge Jordal sin musikalske fremføring av en av Bergens største kunstnere, Henrik Ibsen sitt dikt «Terje Vigen». Forestillingen begy

Mitt navn er Torleif Sætre, og jeg viser til Sidene 219 til 237 i Lindtner boken når det gjelder presentasjonen. I en alder av 85 år føler jeg behov for å «rydde kontoret», og som den ihuga fotballentusiasten jeg er viser jeg til Egil «Drillo» Olsen sin definisjon av alderdom, - jeg befinner meg i ekstraomgangene. DVD-filmene har jeg konvertert til MP3 og lagt ut på de respektive lukkede slekts sidene, LINDTNERGUPPEN og HOLDØY/MÅLSELV/ØVERSJØEN, som jeg har etablert og adm

Etter at jeg var ferdig med filmprosjektene mine i 2018, måtte jeg finne på noe annet, og valget falt på å skrive en bygdebok om hjemstedet mitt, – «Bygdebok om gårdene og folket på Myren; Mindestrømmen, Haakonshellen i årene 1660 – 2020.» På bakgrunn av de tilbakemeldinger jeg har fått og antall solgte bøker, ser jeg på dette som et vellykket prosjekt. Alle bøkene er solgt ut, og ytterligere opplag ser jeg ikke for meg. Så her er boken for nedlastning for dem av dere som ikk

Jeg skrev denne boken i perioden 2020 – 2022. Da dette er en ren slekts bok, var målgruppen noe begrenset, men håpet var å nå bredt ut til slekten, og at mange av dem ville finne glede og nytte av boken. Tilbakemeldingene sier meg at dette har jeg lykkes med, selv om salget kunne vært noe bedre. Det er viktig for meg at boken ikke blir liggende og støve ned på kontoret, og er glad for å kunne legge den ut her for gratis nedlastning. Ta kontakt om du ønsker å kjøpe en bok. Ege

I 2021 ble jeg kontaktet av Geir Møller, redaktøren av Menighetsbladet Fokus, han hadde fått med seg at jeg hadde skrevet boken «Bygdebok om gårdene og folket på Myre, Mindestrømmen, Haakonshellen i årene 1660 – 2020», og om jeg kunne tenke meg å skrive en artikkel om dette. Dette har ført med seg et meget godt samarbeid, og til nå er det blitt 10 artikler i bladet. Jeg er meget imponert over det vakre og innholdsrike menighetsbladet Geir og hans medarbeidere har fått til, og

Etter et fotografi (antatt tidspunkt 1950) har malt jeg dette bildet. Vatnaneset gård var en liten fiskergård med noen kyr, en gris og høns som en binæring. Det var utedo, og ingen utslagsvask. Maleriet har fått plassen sin på Vatnaneset, hos broren min Odd,